Formering av clematis !

Generelt

Clematis er etterhvert blitt dyrere og ofte er det
vanskelig å få tak i spesielle sorter. Det er derfor meget
aktuelt med formering til flere planter for eget bruk
eller til bytting. Det kan være stiklingsformering og
frøformering samt nedgraving av grener som er
aktuelle i denne forbindelse. Jeg har selv hovedsakelig
erfaring med stiklingsformering, men jeg har også
prøvet frøformering.

Fomering på denne måten er også på andre måter
interessant fordi det er i dag lett å bytte "småplanter"
med andre. De bare "forsegles" i en liten plastpose og
kan på den måten sendes med post (litt stort brev)
nesten over alt (barrotsplanter).

Slik formering er ikke bare lønnsomt, men det er også
veldig morsomt å følge med hvordan plantene spirer,
vokser og utvikler seg. Ikke minst er det spennende å
se hvis man har frøformert noen av f eks de
storblomstrende og så se hvordan de første knuppene
utvikler med hensyn til størrelse, farge osv som jo kan
være ganske forskjellig fra foreldrene i noen tilfeller.
Avleggere / Nedgraving

En annen mulighet er bruk av avleggere eller
nedgraving av ranker. Ved denne måte kan
man f eks ved å legge grener med noder ned i
jorda på riktige steder lage en eller flere nye
planter av en ranke.

Om man f eks graver slike grener direkte inn i
en potte (eller flere) så kan man få nye
planter ferdig pottet. Gjør man dette ca i juni
/ juli så kan man kutte de fra morplanten
(utenfor potteveggen) og ha nye egne
planter allrede på høsten samme året, men
sikrest er det å ha de ca ett år. Se skisse
nedenfor.

Denne metode kan også benyttes om man
ønsker å få en ekstra stor plante ved å grave
ned flere planter rundt hovedplanten slik st
det blir en kraftig gruppe av planter
Naturlig frøformering

Som beskrevet ovenfor er det mange måter å formere
på, men jeg har egentlig den beste forøkelsen ved det
jeg kaller naturlig (eller frivillig) frøformering. Under
gamle clematis finner jeg hvert år mange småplanter
som har frødd seg selv (det er viktig å kikke litt etter
disse før man luker for mye). Se eksempel fra
rhabarbrabedet på bildet til høyre. Disse samler jeg i
potter og setter dem til litt "stell" i drivhuset. Dette gir
meget fine nye planter, spesielt av de småblomstrende
alpinatypene. Det beste er at i prinsippet kan alle
plantene bli forskjellige (og dette skaper alltid litt
spenning om utfallet) selv om de normalt ligner mye på
foreldrene. Det går også an å hjelpe litt til ved å riste løs
og strø passe modne frø rundt plantene.

Jeg har fått et par fine "nye" slag på denne måten. Et
eksempel kan vises her, det er en sibirica av i år (2003).
Er det andre som har de samme erfaringer ? Planter
som har spiret på denne måten klarer seg alltid meget
godt selv ved overvintringer. Det er alltid like spennende
å se hva det blir for noe når de første blomstene dukker
opp.
Frøformering

Jeg har i noen tilfelle også brukt frø til å lage nye
clematisplanter. De nye planter får da arveegenskaper
fra begge foreldre og avkommet kan da til dels variere
meget fra foreldrene. De opprinnelige arter (små f eks
alpina, tangutica, macropetala) formeres som regel
godt fra frø, og forutsatt intern pollinering (pollen fra
samme art) blir de nesten helt like foreldrene. Noen av
disse kan spire allerede etter kort tid (2 - 5 uker).

De hybridiserte sorter (store) kan være vanskeligere
og vil være helt nye typer med selvstendige
egenskaper. Overraskelsen kan derfor bli stor ved
formering av hybrider med frø. Det kan imidlertid ta
opptil 4 år fra frøet blir samlet inn til de første nye
blomstene viser seg. De spirer vanligvis på mellom 6
mndr og 2 år. Jeg har som regel samlet inn eget frø
eller fått frø fra foreninger eller venner i andre land.
Det finnes mange muligheter til å skaffe seg frø eller
bytte frø. Jeg har sådd sensommer / høst (når frøet er
modent / lett oppsvulmet) i kasser med såjord. Ren
jord er viktig da man ellers fort kan bli lurt av f eks
spirende ugress. De kan også såes direkte i potter med
plastflasker eller plastposer som beskyttelse for å
holde på fuktigheten. Å holde dem jevnt fuktige i så
lang tid er litt av en prøvelse, men med nesten tett
plast over går det greit i lange perioder - man må bare
følge godt med (kikk i hvert fall inn en gang hver uke).
Når de spirer bør posene åpnes slik at de får litt lufting
og ikke soppskader.

Det er min erfaring at det er best å så så snart som
mulig etter at frøene er samlet inn eller skaffet på
annen måte. Kassene settes lyst (ikke i direkte sol) og
blir noen ganger stående ute over vinteren på et
beskyttet sted. I noen tilfeller har jeg også satt dem i
kjøleskapet et par uker. Men, naturlige værvariasjoner
synes best egnet til å få dem ut av dvalen som de ofte
befinner seg i, slik at de setter i gang med spiring når
de settes varmt (stuetemperatur). Kalles også
stratifisering. Frøene dekkes med ca 2-5 mm jord/sand
(avhenger av frøstørrelse. Videre dekker jeg kassene
med en plastpose (med noen små hull i) for bedre å
sikre at de holder seg fuktige. Tilslaget har ikke alltid
vært så stort, men det har alltid blitt noen nye planter.
For de kassene som står ute har det hendt at de har
spiret først etter 2 år. Se noen eksempler på egne
planter fra frø.

Når først frøene har spiret vokser de fort til større
planter. Jeg har som regel overvintret dem i drivhuset,
men noen ganger klarer de seg godt også ute hvis jeg
har plantet dem på et beskyttet sted. Det kommer her
naturligvis an på når de har spiret. Småplanter som har
overvintret inne vil nesten alltid blomstre neste vår /
sommer. Når plantene har begynt å vokse kraftigere
så gis de en svak gjødselblanding.

Stiklinger / småplanter som er små om høsten setter
jeg til overvintring inne i en stor plastkasse (f eks 30 x
30 x 40) hvor det går en 4 - 6 potter inni. Så bindes det
en plastfolie over kassa (med noen små huller i) og de
settes lyst i kjelleren under lysstoffrør. Pottene sprayes
lett med antisoppmiddel før plasten bindes på for å
hindre mugg / soppdannelser. På denne måten har jeg
overvintret mange småplanter. Disse plantene settes til
"pleie" i drivhus (oppvarmet) eller på andre steder når
de begynner å skyte på senvinter / vår. Dette går som
regel veldig greit.

Stiklingsformering

Stiklingsformering er en relativ sikker metode hvor man
ofte får gode tilslag. Best resultat blir det som regel om
man tar stiklinger på sen vår eller tidlig sommer når
stenglene enda er myke og fleksible. Man bruker et
stykke av stengelen som har et bladpar (eller kun ett
blad) med ca ca 5 - 6 cm stengel under bladene og ca 1
cm over bladene. Jeg tar litt veksthormon (tilpasset
mykheten av stengelen) på den nederste del av
stengelen og setter denne i en torv/sand-blanding som
er jevnt fuktet. Man kan skrape litt på stengelen
nederst slik at den setter røtter enda lettere. Best er
det å la potten med det hele stå i drivhuset (utenfor
direkte sollys), men la stiklingen få beholde litt fuktighet
ved å sette en plastflaske uten bunn rundt stiklingen
(eller sette en plastpose som låses på toppen over
potten). Det viser seg at i år (2005) er det ikke lett å
skaffe slikt hormonpulver da det er blitt endring i
reglene for import og omsetning for slikt materieale.
Men, jeg har fått informasjon om at det i år også kan
kjøpes fra Impecta (Impectal Sticklingshjälp). Mange
har deres katalog eller finner den på nettet her.
Imidlertid går det også uten pulver (jeg har prøvd det
flere ganger), men det tar muligens noe lengre tid.
Setter man potten helt tett i f eks en plastpose er det
viktig å gi en liten dusj med antisoppmiddel for å unngå
et stiklingene mugner. Etter 2 - 5 uker kan man så se at
nye skudd fra bladhjørnene "setter i gang". De
småblomstrende clematis er lettere å formere på denne
måten enn de store. En stor fordel med denne metode
er at resultatet blir en til en det samme som opphavet -
i motsetning til frøformering hvor man som regel ikke
vet hva som kommer ut. Det er sjelden at jeg kommer
hjem fra reiser i utlandet uten at jeg har med meg et
lite stykke av en clematisplante som er "fikset" med
uten at noe eller noen er skadet. Legges i en liten tett
plastpose med litt vann i (eller i en tom plastflaske), og
kan da holde seg i flere dager uten problemer.

Når de først har rotet seg vokser disse plantene raskt
videre. Småblomstrende stiklinger fra våren vil ofte
blomstre allerede senhøstes samme året. Med de
storblomstrende vil ofte variere sterkt og jeg har aldri
fått disse til å blomstre så raskt.
Photo © 2000 - 2010 Finn Rosholm - All rights reserved
10 - 2006
Infotema:
Hovedtema: